Skilsmässa

Det är lättare sagt än gjort…:pensive:

2 gillningar

Har man hver sin bolig kan man leie ut den ene, og blir det slutt er det max 3 måneder før man er kvitt hverandre. Ingen usikkerhet rundt bosituasjon, det er jo da på plass. Problem løst.
Å oppdra andres barn skal man ikke, det er den andres ansvar. Man finner felles regler som gjelder når man er sammen, så kan man gjøre som man vil ellers. Det er forøvrig ingen plikt å elske andres barn, men de skal behandles med respekt og omtanke, og så mye kjærlighet som man er i stand til å gi de barna.

Sammen skal man skape nye minner å se tilbake på, og ha respekt for hverandres minner fra før man traff hverandre.
Å vise seg naken for en ny mann/kvinne kommer nok naturlig, dere ser det bare ikke akkurat nå. Det er helt i orden å være mer mistenksom og ta sine forhåndsregler, bare det ikke legger en demper på muligheten til å føle seg lykkelig igjen. For det er mulig, man må selvsagt være mottagelig for det. Vi krysser fingre og tær for at vi alle kommer dit :hugs::hugs:

2 gillningar

Ja lättare sagt än gjort

raderat

Blev lämnad för tre månader sedan efter 16 år tillsammans och en dotter på 12 år. Kan inte heller förstå hur känslorna bara kan stängas av så där. Hon vill att vi ska umgås och ha fredagsmys tillsammans, "det är ju trevligt ". Hur är det trevligt undrar jag? Hon har redan gått vidare i sitt liv och verkar trivas med att vara singel medan jag mår skit. Jag kan inte träffa henne utan att gå genom isen i flera dagar efteråt. Hur kan man vara så känslokall så nära inpå separationen och så lång tid tillsammans.

4 gillningar

Gå INTE med på det! Mitt x ville att vi skulle vara vänner, men varför skulle jag vara vän med någon som krossat mig så fullständigt känslomässigt. Den som jag älskade och litade mest på i hela världen…

5 gillningar

raderat

1 gillning

Jag tycker det är svårt hur man ska förhålla sig.
Blev lämnad efter 16 år för 5 månader sedan. Jag är ett vrak, ett skal, en spillra av mitt forna jag.
Vi kommer dock bra överens och kan träffas alla ibland på middag. En stor del av mig tycker att det ändå är bra att visa för barnen att det går att umgås och komma överens trots att vi bor på var sitt håll och är skilda. Ingen av oss har nån ny vad jag vet, kanske ändras den dagen det blir så.
Vet fler som har det på detta sätt som haft en “bra” separation. Ja jag vet inte vad som är bäst, lär väl visa sig med tiden.

2 gillningar

Håller med, bara tanken på att börja om med allt igen känns jättejobbigt. Som du säger, allt man gått igenom tillsammans, alla minnen, drömmar man hade tillsammans som nu är borta. Svårt att våga lita på någon ny. Att komma överens med hens barn. Lust och vilja saknas helt klart. Enda anledningen att bo med någon ny skulle vara för att lappa ihop sin trasiga ekonomi

2 gillningar

Raderat…

raderat

Jeg forstår det er vanskelig nå, at man ikke ser for seg annet enn bunnløs fortvilelse og smerte. Når jeg leser om andre som har gått videre så vil jeg leve i håpet om at en dag i fremtiden så er man klar for en ny kjærlighet. Klart man trenger å sørge fra seg, komme i vater igjen, føle seg hel og puste med jevne åndedrag, senke skuldrene. Jeg velger å tro at jeg en dag kommer dit, for under ett år siden trodde jeg det ikke. Nå ser jeg at livet går videre, jeg fikser det.
Så igjen; jeg håper vi alle kommer dit :hugs::hugs:

3 gillningar

Jo jag gör mycket, tränar, försöker gå ut och dansa och göra saker som jag tycker om, umgås med mina barnbarn men det är inte roligt att göra saker själv, men jag är tvungen att göra detta,

2 gillningar

raderat

4 gillningar

Vet inte vad jag ska säga…styrkekram​:heart:️! Vi sitter i liknande situation. Det är oerhört tungt att förstå, acceptera och komma vidare. Jag kraschade totalt igår och nu kommer jag inte ur sängen. Vet inte hur jag ska klara att ta mig till jobbet imorgon…:pensive:

1 gillning

raderat

Kjære Mea, kan ikke jobben bare være? Du må tenke på deg selv. Jobben klarer seg uten oss, vi må ta vare på oss selv, vi. Jeg var sånn i fjor, lå apatisk i senga og stirret i taket og lurte på hva faen det skulle bli av meg. Vær god mot deg selv, tillat deg å ikke orke annet enn å ta vare på deg. DU er viktigst!

Klemmer :hugs::hugs:

1 gillning

Flott av deg å kutte kontakten :muscle::muscle: Du har jo lest her inne om hvor mye verre det blir med kontakt, når såret rives åpent igjen og igjen. Du må be henne holde seg unna deg, få en annen til å hente ting og tang om mulig. Hatet du føler ovenfor henne nå kan du bruke til å gi deg styrke du kan bruke på deg selv og barna. Det er en negativ energi, prøv å snu den til noe positivt. Og ja, vet det er lett å sitte i en annen situasjon å fortelle hva andre bør gjøre.
Jeg måtte trekke på smilebåndet da jeg leste at du ser lykkelige familier overalt, sånn føler jeg det også. Jeg ser lykkelige par overalt, jeg hører andre prate om partneren sin og planer fremover eller hva de har gjort. Vi er nok ekstra mottagelige for å se det vi vil se, og vi er nærtagende. Vi ser ikke den ensomme mannen som har støv på skoene fordi han ikke orker å ta tak i seg selv, damen som handler kun til 1 person og som skynder seg hjem, skamfull for at hun er alene (jeg har vært der, helgehandling og fredagskos for 1 er ikke det samme), så mange som er alene. Vi har jo alle en egenverdi, bare i kraft av å være den vi er.
Håper dette ga mening og ikke ble tåkeprat. Det jeg mener er at vi ikke må skamme oss for at livet ble som det ble, vi er like mye verdt for det! Og vi skal ikke skamme oss :rage:

Styrkeklemmer :hugs::hugs:

1 gillning

Förstår dig och jag är i samma situation som du, men mitt ex kunde inte säga det själv utan jag fick dra det ur honom för snart 11 mån sedan. Jag kämpar och jag känner mig mycket starkare, säkrare, mitt självförtroende håller på att sakta men säkert komma tillbaka.

Vad har jag gjort för att komma tillbaka det är, att jag tränar, går ut och dansar, gör saker som jag aldrig har gjort förut, mer focus på mig själv och gått ner nästan 20 kg sedan bomben kom från mitt ex.

Kan hålla med dig om att ensamheten är tung, speciellt på helgerna tycker jag. Jag jobbar på dagarna och pluggat på distans varje kväll, så vardagarna är det ok. Visst gråter jag, skriker, är arg med mera, men jag tar en dag i taget. Man måste få läka i sin egen takt. Men varma styrkekramar till dig och tänk på dig själv nu. Vet att det är jobbigt men det kommer att bli bättre. Visst du kommer att komma i fallgropen då och då, men du tar dig upp, jag vet att du kommer att klara dig, kanske inte nu men om ett tag.

Kram på dig

1 gillning

Men vad säger man på jobbet? Jag kan inte jobba för jag har blivit lämnad och har hjärtesorg? Det blir inte populärt…