Barn

Det gör så fruktansvärt ont i mig som pappa att stå med vår tvååring som inte förstår varför mamma åker iväg varje kväll.
Tvååringen frågande och ledsna blick mot dörren och sedan mot mig.
För att hans mamma valde nyss att flytta ut för att “få göra saker själv” och “göra vad hon vill”.
Hon varken ser eller vill se vad hon gjort. För då kan hon leva vidare i sin bubbla.
Att hon krossat mig är en sak, det kan jag ta, men att se tvååringens blick, det är så fruktansvärt.

Vi är fortfarande gifta och vänner. Inget bråk. Jag vill ha henne tillbaka, än så länge. Jag kan förlåta ett tag till.

1 gillning

Så tungt för er, både er son och dig :frowning:

Beror det på hans ringa ålder att ni valt att han inte ska vara hos henne? Du skrev i en annan tråd att ni fortfarande har sex ibland, myser ihop, umgås osv. Kan hon inte stanna tills sonen somnat och därefter åka till sitt? Så slipper han fundera över var mamma tar vägen, tänkte jag.
Har ni funderat på att ha sonen lika mycket, kanske byta var tredje dag så han inte måste vara ifrån någon av er så länge?

Våra jobb gör det mest praktiskt att jag lämnar, hon hämtar och lämnar över till mig.
Hon vill inte sova kvar för det skulle ta bort hennes egen tid på kvällen och ibland kan sonen vara vaken till 22 så vänta ut honom har inte känts aktuellt.
Hon har åkt härifrån till jobbet förr, men nu vill hon hem på kvällarna.

Hun vil hjem, ha sin egen tid, det får nå være så, men er det ikke langt viktigere at sønnen deres er trygg? At han som er 2 år skal måtte oppleve å få høre at mamma ikke er interessert i å være med ham fordi hun skal tenke på seg selv? Det er gudskjelov svært sjeldent at barn opplever dette. Stakkars unge. Hun kan da i det minste få ungen i seng og ta en hyggelig leggestund meg ham, selv om han ikke sovner? Hun kan fint ønske han godt natt og lukke døra etter nattahistorie, mys, klem, må ikke sitte og passe på til han sovner.
Hvorfor fikk hun barn når det er så mye viktigere å “realisere seg selv”? Jeg håper inderlig at jeg har misforstått det hele, at jeg tar durabelig feil.

Prøv å skåne ungen fra saker som kun angår voksne.

Jeg ønsker deg og sønnen din all mulig lykke fremover.

1 gillning

Jag önskar att du missförstått men det har du inte. Jag önskar att hon kunde stanna tills han somnat i alla fall.

Kjenner jeg blir sint. Det hun gjør nå må du dokumentere. Hun virker ikke i stand til å ta hånd om ungen, men hun vil sikkert ha samvær etterhvert når det passer henne.
Har hun blitt utredet for fødselsdepresjon? Er det noe som kan ha forårsaket tilknytningsproblemer mellom henne og sønnen? Er hun mentalt skadet fra barndommen hun ikke har fått hjelp til? Det er jo ikke normal oppførsel.
Personlig mener jeg at selv om det er så jævla viktig for henne å komme hjem til bare seg selv, så kan hun fint ta leggestunden med sønnen deres. Hun trenger ikke sitte der til han har sovnet, kl.22 er sent for en 2-åring. Dessverre er unger som svamper, de suger til seg foreldrenes tilstand. Det er tragisk at lille tassen skal måtte stå full av usikkerhet og si ha det til en mamma som knapt kan komme seg fort nok vekk fra ham.
Jeg har ikke ord. Jeg synes du skal se forbi det at hun gir deg smuler i form av mys og sex, hun gjør det nok så du kan være tilgjengelig når hun vil, og for at du skal ta deg av sønnen deres. Jeg synes du fint kan sende en bekymringsmelding om henne til rette instans. Ikke la deg hundse av henne. Hun vi ikke ditt og sønnens vel, hun vil sitt eget vel. Ikke noe annet.

Jeg tror også du skal forberede deg mentalt på at hun er forelsket i en annen. Å realisere seg selv innebærer også ofte nye seksuelle erfaringer.
Hold deg for god til å være hennes tilrettelegger. Sett ned foten, stå opp for deg og sønnen din. Ja, det er enklere sagt enn gjort. Ber hun om noe, så si nei, Du vil ha henne tilbake. Tenk godt gjennom nå hvordan hun behandler deg og sønnen din. Hva betyr dere for henne? Skal du tilgi at hun gir faen i sønnen din? Er hun ikke alvorlig mentalt forstyrret og trenger hjelp ASAP, så skal du tenke deg godt om. Skal du ofre deg selv og sønnen din for at hun skal kunne gjøre som hun vil? Skal dere ta til takke med smuler resten av livet, alltid leve med en lengsel og vondt inni dere? Tenk igjennom hva sønnen din kan si til deg om noen år. Vil han synes du tok tak og tenkte på dere 2, eller vil han klandre deg for feighet og veikhet og tap i livet? At han ikke var viktig nok for deg ti å sette en stopper for morens egoistiske framferd?

Alle gjør vi feil som foreldre, det er ikke det. Noen feil er langt alvorligere enn andre, og noen feil kan man faktisk unngå. Når nå hun velger bort sønnen sin så får det være hennes tap. Ikke la sønnen din fortelle deg at han føler du valgte ham bort for morens ønske om å gjøre egne ting, leve eget liv uten ham.

Ta vare på deg selv og gutten din :pray::pray:

3 gillningar

Tack så mycket för ditt långa svar. Det ger mycket tankar.
Att hon är kär eller har kvar känslor vet jag. De tankarna om honom har hon kvar. Och visst känns det som om hon avvaktar någonstans för att se vart det kan leda. Eftersom vi två gick från att älska varandra till att hon ville lämna mig på någon vecka. Dock har hon under tiden vi var ihop inte varit otrogen. Den delen är jag säker på. Men att hon har tankar på honom nu vet jag. Även om jag inte har något bevis för att de har kontakt så finns misstanken där. Jag har sagt att det är ok, bara hon berättar. Skulle hon vara otrogen och låta mig oxh vår son lida medans hon testar med honom skulle jag bli arg.

Hon tycker alltid synd om sig själv och skyller gärna på mig och andra om hon inte får som hon vill eller får den uppmärksamheten hon kräver privat och på jobbet. Därför tror jag att det är lätt för henne att lämna för att förverkliga sig själv. För henne är det helt rätt och ett bra beslut som hon fattat för sin egen skull. Hon har fått dessa stunder av egoistiskt tunnelseende förr, det har varit svårt att få henne ur det.
Jag hoppas hon ska komma till sans. Men som du skriver, nu tar hon de bästa bitarna ur vår relation när det passar samtidigt som hon kan välja bort sådant som påverkar när hon vill vara själv.
Vi har varit på rådgivning och ska dit igen. Det känns bra, men mer som uträknat av henne för att kunna säga “Att hon försökt”.
För hon känner ingen sorg över detta känns det som.

Du må for all del fortelle om hvordan hun oppfører seg når dere er på rådgivning! Ikke la henne slippe unna med oppførselen. At du nå ikke forteller hvordan ting egentlig er kan slå tilbake på deg selv i ettertid, og det kan gjøre det vanskelig med tanke på omsorg for sønnen din. Han er heldig som har deg som pappa!
At hun vil gå fra deg i løpet av et par uker er nok ikke tilfelle. Jeg tror hun har tenkt på det i lengre tid enn det. Hun har bare ikke sagt noe før hun er sikker på at hun har større mulighet for å få det hun ønsker av han andre, hun vil nok være sikker på det før hun gir slipp på deg. Og da er tydeligvis både du og sønnen verdt å ofre. Dessverre er det mennesker som tenker sånn.
Følg magefølelsen din, de har nok mer kontakt enn du antar.
Ikke vær så forstående, du vil bare forstå deg ihjel. Det er ikke angrerett på barn, og er hun ikke i stand til å være en god mor for ham skal hun ikke være del av dagliglivet hans. Det velger hun bort.
Jeg vet at mennesker kan fortrenge det som smerter og innbille seg at verden er som man ønsker, man ser ikke realiteten. Man ønsker ikke å tro det man erfarer når det kommer til den man elsker. Som utenforstående ser man det lettere.
Som du beskriver henne mangler hun fullstendig evnen til å fatte konsekvensene av egne handlinger. Hun er berettiget det hun vil ha, og får du ikke det er det andres feil. Dette må en profesjonell hjelpe henne med. Hun må også ville det selv.

Du håper at hun skal komme til sans og samling og innse hva hun holder på med. Det tror jeg ikke hun gjør uten terapi. Og vilje til å endre seg. Det kan ta tid!
Sett en tidsbegrensning for deg selv. Har hun ikke vist tegn på å ville endre seg til det bedre så kan du ikke bruke mer tid på det. Det skylder du deg selv og sønnen din, dere kan ikke leve etter hennes humør og innfall. Livet går så fort, ikke la størsteparten av det gå med til å håpe på noe som ikke kommer. Kanskje den eneste måten å få henne til å våkne på er at du ikke lenger danser etter hennes pipe, at du lever ditt eget liv uavhengig av henne. Ønsker hun å være en del av ditt og sønnen din sitt liv må hun endre seg, ellers kan hun ikke være det. Det ødelegger din mulighet til å være en så god pappa som du kan for gutten din.
Og igjen, jeg vet det ikke er lett. Når man elsker noen så er man ofte villig til å strekke seg så langt at det er selvutslettende. Du skriver selv at det ikke skal ramme sønnen din. Det vil det gjøre, dersom du går med i dragsuget av hennes egoistiske oppførsel. Da har han mistet dere begge 2.
Ta til deg rådene som gis her inne, mange har lignende erfaring og har gått veien før deg. Det er så mange kloke mennesker her som kan hjelpe deg nå som du er forblindet av håp om endring.
Stå opp for deg selv og gutten din nå!!

Masse styrkeklemmer fra meg :hugs::hugs:
Ta tak i ditt og sønnen din sitt liv.

Flott at dere skal til samtale. ikke legg skjul på noe!

Ja, kloka råd från @Atrax

Jag bannar mig själv ibland för att jag inte satte stopp för min frus tokerier, när hon skulle flytta och det skulle smygas för barnen (som visserligen är äldre än ditt och förstår lite mer). Jävla vansinne.
Självömkan är den ultimata egoismen och tyvärr känner jag igen den egenskapen också.

Gör inte samma fel som jag, att du vill gå med på “allt” för att hon kanske kan tänka sig att fortsätta leva med dig. Du skadar dig själv. Du kommer vara helt urlakad när allt detta är över, oavsett vilket resultatet blir.

Det framgår tydligt att din son vet att något inte är som det brukar där hemma. Det där hattandet med att du ska vara förälder och din fru ska vara det ibland när det passar - det går ju inte. Sätt en tidsgräns. Påminn henne om att hon är barnets förälder även om det är roligare att förverkliga sig själv just nu.

2 gillningar

Det där var banne mig det bästa jag hört sen jag blev konfirmerad.
Skämt å sido. Tack så mycket för det inlägget. Det ger lite mer råg i ryggen.

1 gillning

Hon är inte ond. Men känns lite blind och bara koncentrerad på sig själv just nu. Helt och fullt.